Naturhistoriske samlinger – bibliotek over fortidens og nåtidens flora og fauna
I naturhistoriske samlinger kan du finne blant annet pressa planter, frø, tørket sopp og alger, skinnlagte fugler, egg, nålsatte insekter, vevsprøver og utstoppede eller spritfikserte dyr. Hvert enkelt dyreskinn eller plante i slike samlinger kalles et objekt.
Hvert objekt har en rekke informasjon knyttet til seg, blant annet hvor og når det ble funnet, og hvem som fant det. Med andre ord så representerer et objekt et funn av en organisme ved en gitt tid og plass – naturhistorisk samlinger kan dermed sammenliknes med bibliotek over fortidens og nåtidens flora og fauna.
Dyr og planter er blitt samlet inn til naturhistoriske samlinger fra hele kloden gjennom flere hundre år. Bare de siste 350 årene har det blitt samlet inn rundt 390 millioner separate planteobjekter i naturhistoriske samlinger verden over!
Dette enorme biblioteket har mange bruksområder, for eksempel kan vi bruke naturhistoriske samlinger til å bedre forstå fremmedarter. I samlingene finnes det ofte objekter fra tiden før, under og etter koloniseringen fant sted. Dermed kan naturhistoriske samlinger brukes til å fastsette når en fremmedart kom til Norge, og hvordan den har spredt seg videre i landet.
For å kunne redusere eller forhindre spredning av nye fremmedarter kan vi studere hvilke veier dagens fremmedarter har brukt for å komme seg til Norge, og om den er blitt introdusert en eller flere ganger. Ved å studere arvestoffet (DNA) til objektene kan man avdekke fremmedarters opprinnelsessted og mulige innvandringsruter. Nye teknologiske innovasjoner muliggjør faktisk studien av DNA fra flere hundre år gammelt naturhistorisk materiale!
Den mest forunderlige med invaderende arter er at de gjerne ikke er invaderende i sine opprinnelige voksesteder – de sprer seg aggressivt først etter introduksjon til et nytt område. Det er usikkert hvorfor dette skjer, men en hypotese er at arter kan få økt konkurranseevne som følge av fravær av naturlige fiender som rovdyr, parasitter og sykdommer. I fravær av fiender kan mindre energi brukes på forsvar og mer på vekst og reproduksjon. DNA-studier som anvender materiale fra naturhistoriske samlinger kan potensielt avdekke årsaker bak suksessen til invaderende arter.
