Klimaendringer og insekter
Klimaendringer virker inn på insektene, men det er ikke åpenbart hva dette betyr for den enkelte arten. Lenger sommer og høyere temperaturer fører til at mange insektarter sprer seg nordover. Dette kan skyldes temperaturen alene, men det kan også skyldes endringer i plantesamfunnene slik at insektene får bedre næringsforhold mot nord.
I Nord-Amerika har monarksommerfuglene et regulært trekk som følger årstidene, slik trekkfuglene flytter seg. Monarkene overvintrer i store ansamlinger i fjellskog i Mexico. Om våren vandrer de nordover, og formerer seg på vei nordover. Om høsten starter den siste generasjonen monarksommerfugler å fly sørover igjen, og det er disse individene som overvintrer i Mexico til neste vår. Klimaendringer er en av mange trusler mot disse sommerfuglene, som har gått kraftig tilbake i antall de senere år.
Også i Europa trekker mange sommerfugler nordover om sommeren. Enkelte arter kan fly til Norge helt fra Middelhavsområdet eller Nord-Afrika. Tistelsommerfugl, admiral, dagsvermer og nattsommerfuglen dødningehode er slike arter. Sommeren 2022 ble en oleandersvermer funnet i Larvik. Dette er fjerde gang denne vakre tussmørkesvermeren er funnet i Norge. Disse langtrekkerne kan det bli flere av i Norge under et varmere klima. Det er registrert at noen av disse sommerfuglene kan trekke sørover om høsten, men ingen overvintrer i store ansamlinger slik monarksommerfuglene gjør.
Mens mange små sommerfuglarter som blåvinger og perlemorsommerfugler har problemer med å overleve fordi blomsterplanter forsvinner, kan enkelte av dem spre seg lenger nordover. Sølvkåpe er en slik perlemorsommerfugl som blir vanligere i Sør-Norge.
Tidligere vår og senere høst gir sommerfuglene en lengre sesong for egglegging og larveutvikling. Noen arter klarer derfor å produsere to generasjoner i løpet av sommeren. Svalestjerten er en slik art. Langs Agderkysten kan en derfor finne larver etter svalestjert på forsommeren og i august. Klimaendringer kan føre til at også svalestjerter i innlandet og lenger nord i Norge kan få to generasjoner om sommeren.
Insektene henter kroppsvarme fra sollyset. Mørke insekter varmes mer opp enn lyse insekter. Forskning har vist at mørke arter ofte dominerer i nordlige områder, mens lyse arter klarer seg bedre lenger mot syd. Dette er vist blant øyenstikkere. Mørke sommerfugler som ospesommerfugl kan kanskje spre seg lenger mot nord i Norge ved varmere klima og lengre somre.
Geithams er den største stikkvepsen i Europa. Den fantes her i landet for rundt hundre år siden, men forsvant etter 1911. I 2007 ble den på ny påtruffet i landet. Siden den gang har geithamsen spredt seg til områdene rundt Oslofjorden, og sørover til Agder. Mange er redde for denne vepsen fordi den er så stor, men den er mindre aggressiv enn for eksempel jordveps. Geithamsen bygger store bol i hule trær, i fuglekasser og for eksempel på kryploft. Sannsynligvis er det mildere klima som har gitt geithamsen muligheten til å rekolonisere de sydlige delene av Norge.
Eikehjorten er Europas største billeart. Den finnes ikke i Norge i dag, men har kanskje vært her for noen tusen år siden da det var varmere. Den er knyttet til store, gamle eiketrær. De nærmeste forekomstene finnes i Sverige. Varmere klima kan kanskje få arten til å klare seg i eikeskoger langs Agderkysten.
