Oter
Oter (Lutra lutra) finner vi over hele landet, hovedsakelig i kyststrøk fra Midt-Norge og nordover. Oteren kalles ofte elveoter for å skille den fra havoteren (Enhydra lutris). Havoteren er en marin art, den lever kun i havet, mens elveoteren er både marin og akvatisk. Vi har ikke havoter i Norge. Du kan også finne den ved vann og vassdrag i innlandet, og unntaksvis til fjels! Selv om vi finner oteren i havet, trenger den også tilgang på ferskvann. Dersom saltvann ikke vaskes ut av pelsen trekkes vann helt inn til huden, noe som gjør at isolasjonen blir dårligere og dyret nedkjøles
Oteren har tykk sølvbrun pels på ryggen og føttene, på undersiden er den lysere. Kroppen er langstrakt og strømlinjeformet. Mellom tærne har oteren svømmehud – en god tilpasning til et liv i vann. Oteren har en kraftig og lang hale som smalner av mot enden.
Oteren trives helst alene og er strengt territoriell. Oteren sin viktigste form for kommunikasjon er luktmarkering. Oteren markerer territoriet sitt og gjerne hi og soveplasser, med urin og ekskrementer. Ynglehi markeres ikke. Oteren lager hi selv, men kan også overta gamle hi etter bever og rødrev.
Dietten til oteren varierer etter levested. Generelt er småfisk en viktig matkilde, men den kan også spise fugl, smågnagere og frosk.
Oteren blir kjønnsmoden når den er tre år gammel, og de kan pare seg hele året. Det er vanlig med to valper i hvert kull, og det er kun mor som tar vare på dem. Ungene blir født til alle årstider, men de fleste på våren eller om sommeren. Valpene er blinde og tannløse når de blir født. Allerede etter to måneder kan de begynne svømmetrening! Ungene bruker mange måneder før de kan jakte og svømme godt.
Oteren har få naturlige fiender, likevel var bestanden så lav at den ble totalfredet i 1982. Årsaken til dette var hovedsakelig høyt jaktpress. Fra 2010 til 2015 var oteren regnet som en truet art på rødlisten, sårbar (VU). I 2021 ble oteren tatt ut fra rødlisten og markert som livskraftig (LC), ettersom bestanden hadde økt som en konsekvens av totalfredningen.