Kystlynghei – steingammel kulturmark
Kystlynghei er åpne, treløse områder langs kysten hvor det vokser mye lyng og andre dvergbusker. Du finner ofte kystlyngheia flekkvis i kystlandskapet blant andre naturtyper som strandeng, strandberg og myr.
Den mest karakteriske arten i kystlynghei er røsslyng, Norges folkevalgte nasjonalblomst. Røsslyng kjennes lett igjen på sine mange rosa blomster og eviggrønne, små blader som sitter i fire rette rader langs grenene. Andre typiske arter for kystlynghei er blåbær, tyttebær, krekling, skrubbær, smyle, kornstarr, tepperot og orkidéen flekkmarihand. Fra Lindesnes til Stavanger kan du også møte på den truede arten klokkesøte.
I Norge finner du kystlyngheiene i de ytterste kystområdene med mildt vinterklima, i et belte langs hele kysten fra Kragerø til Lofoten. Dette er den eldste typen kulturmark vi har, og oppstod allerede i steinalderen! Dagens kystlynghei er altså formet gjennom tusener av år med jevnlig lyngbrenning, rydding av skog og kratt, og helårsbeite. Og mange av pantene som typisk vokser i kystlynghei er tilpasset og avhengig av slike jevnlige forstyrrelser.
Kystlynghei utgjør et viktig bidrag til det biologiske mangfoldet i kyststrøkene, og mange arter insekter og fugl er avhengig av at lyngheiene holdes i aktiv drift. Størstedelen av kystlynghei-arealet gror nå igjen som følge av at den tradisjonelle bruken har opphørt. I tillegg utsettes områdene for tilplanting med skog og nedbygging av hytter, hus, oljeindustri og vindkraft. I Norge har faktisk så mye som 90% av de tidligere kystlyngheiarealene forsvunnet, og kystlynghei betraktes nå som en sterkt truet naturtype.
