Minimuseum-utstillingsskjerm-kystlynghei-gyvel-01-NO

Gyvel – Cytisus scoparius

Gyvel er en giftig busk i erteblomstfamilien som opprinnelig vokser vilt i Middelhavsområdet og Vest-Europa nord til Jylland i Danmark. Den har vintergrønne, femkantede greiner uten torner og kan bli opptil 3 meter høy. Gyvel har små og silkehåra blader, og de helt nederst på busken er kløverliknende (trekoplet). I mai til juni blir busken full av gule erteblomster, som senere blir til brune, hårete belgfrukter.

Til Norge innføres og brukes gyvel som hagebusk, og det første dokumenterer funnet kommer fra 1875 i Kristiansand. Likevel er det usikkert om gyvel faktisk er fremmed i Norge eller ikke. Dette skyldes at forekomstene mellom gamle Vest-Agder og Rogaland kan ha vært spredt som frø med havstrømmer fra Danmark, og dermed være «naturlig ville». Til tross for usikkerheten er gyvel blitt vurdert som en plante med svært høy risiko i Fremmedartslista, nettopp fordi den gyvelen som er i spredning i størsteparten av Norge opprinnelig stammer fra hageimport.

Gyvel. Foto: Eli Fremstad / Artsdatabanken

Gyvelen spres både med frø og med flytting av jordmasser. Når frukten er moden åpnes den med et smell og frøene slynges ut. Den sprer seg godt og kan danne store felt i enkelte områder som fortrenge stedegne arter.

Gyvel kan i tillegg vokse på tørr, mager jord, slik som i kystlynghei og veikanter fordi den har bakterieknoller på røttene som fanger nitrogen fra lufta. Nitrogenet som lekker ut i jorda rundt busken åpner opp for mer konkurransedyktige, men næringskrevende arter i området – noe som kan føre til en endring i artssammensetningen og strukturene av bunnsjiktet. Gyvel kan derfor være spesielt problematisk når den vokser i kystlyngheiene.

Stor og tett bestand av gyvel. Foto: Oddvar Pedersen / Artsdatabanken.