HOGGORM (Vipera berus)
Hoggorm har sikksakkmønster på ryggen. Det er den eneste giftslangen vi har i Norge. Hoggorm hører til hoggormfamilien, og har to gifttenner foran i overkjeven.
Hoggormen er en relativt liten og tykk slange, hunner (ca 70 cm) kan bli litt lengre enn hanner (ca 60 cm).
Melanisme
Noen hoggormer blir helt sorte, dette fenomenet kaller vi «melanisme». De sorte hoggormene er «melanistiske». Langs Sørlandskysten er sorte hoggormer vanlig. I innlandet på Sørlandet, som for eksempel i Setesdalen og skogområdene rundt, er brune eller grå hoggormer mer vanlige.
Hoggormen ser litt streng ut
Hoggormen ser litt streng eller bister ut. Dette skyldes at det er et «øyebryn» over hvert øye. Dette øyebrynet bestående av et stort skjell som rager ut over øyet. I tillegg har hoggorm loddrette pupiller og rødlige øyne, noe som også gjør at de kan se sinte ut. Snokfamilien (buorm og slettsnok) har runde pupiller som gjør at de ser snille og uskyldige ut.
Giften
De to gifttennene til huggormen sitter helt framme i overkjeven, og ligger gjemt bakover når de ikke er i bruk. Når hoggormen skal bite, rettes de to tennene framover. Giften lages i to giftkjertel i ganen bak hvert øyet, og kommer ut i et lite rør inni gifttennene. Røret munner ut litt under spissen på forsiden av hver gifttann. Selve bitingen tar bare 1/40 sekund, det er så raskt at øyet ikke rekker å oppfatte hva som har skjedd. Hvis du blir bitt av hoggorm, må du bli fraktet til lege/sykehus snarest, og helst ikke bevege deg.
Heldigvis er det ikke alltid at hoggormen sprøyter inn gift når de biter i forsvar. Vi kaller slike bitt for «tørrbitt». Hoggormens gifttenner er korte, vanligvis 3-4 mm lange. Derfor er tykke ullsokker eller sko nok til at tennene ikke kan bite igjennom.
Hoggorm er slangearten med verdens største utbredelse
Hoggorm (Vipera berus) er den av slangeartene i Norge med størst utbredelse innen Norge. Den er funnet helt nord i Nordland fylke og opp til 1000 meter over havet. Hoggorm er også den slangearten i verden med størst utbredelse av alle landlevende slangearter, den er faktisk omtalt i Guinnes recordbok!
Arten finnes fra Storbritannia i vest, til Sakhalin øya i øst-Russland, fra polarsirkelen i nord, til Middelhavslandene i sør, der den lever opp til 2600 meter over havet.
Hva spiser hoggormen?
Du tror kanskje at hoggorm bare spiser mus, men faktisk spiser de mye forskjellig. Hoggorm kan krype opp i fuglereir og spise fugleunger, og de kan spise firfisler, stålormer, frosk, salamander og spissmus. De voksne hoggormene spiser helst mus. I løpet av en sommer kan en hoggorm spise hele 25 mellomstore mus! Den kan tømme hele musebol og spise alle musungene, så hoggormen gjør oss en stor tjeneste ved å holde musebestanden nede dersom vi lar den få leve rundt hus og hytter.
Hoggorm-hannene kommer tidligst ut om våren
Hoggormen er den reptilarten hos oss som kommer tidligst fram om våren, gjerne i januar-februar i milde vintre langs kysten. Det er alltid hannene som kommer fram først. Det er fordi hannene må modne sædcellene sine og skifte skinn (ham) før hunnene kommer ut 2-4 uker senere.
Før hannene har skiftet ham første gang om våren, kan de se ensfargete sorte eller brune ut. På bildene over ser du at den nye hammen under er blå med sort sikksakkmønster. Hannene kan få blå, lilla, turkis, brun eller grå farge med sort sikksakk i parringstiden.
Hoggormer har mange, små skjell midt oppå hodet (issen). Hvis man vil kjenne igjen ulike hoggormer, kan man ta nærbilde oppå hodet og se på formen til de små skjellene. Alle individene har ulike former på hodeskjellene sine.
Hoggorm og buorm har «kjøl» på hvert ryggskjell
Hoggorm og buorm har en «kjøl» som en opphøyd strek midt på hvert ryggskjell. Denne kjølen gjør at slangene kjennes litt ru ut når du tar på ryggskinnet. Slettsnok har ikke denne kjølen, så derfor har slettsnok fått navnet sitt (slett, glatt), fordi den har glatte skjell. Når du finner et slangeskinn, så kan du med en gang se om skinnet (hammen) er fra en slettsnok eller fra en slange med kjøl på skjellene (buorm eller hoggorm).
Hoggormens kjærlighetsliv
Når hunnhoggormene kommer ut av vinterdvalen 3-4 uker senere enn hannene, har hannene fått sin flotte paringsdrakt og er klare til å kjempe om hunnene.
Paringskampen mellom hannhoggormer er berømt, hvis du får se det så er du heldig! Det er en brytekamp der de to hannene tvinner seg rundt hverandre mens de heiser opp overkroppene og den sterkeste klarer å tvinge den andre ned. Taperen smyger seg vekk, mens vinneren parer seg med hunnen.
Som de andre slangene våre, føder hoggormen ungene sine om sensommeren/høsten. Hoggorm og slettsnok føder levende unger, mens buormen legger egg.
Tekst og foto: Beate Strøm Johansen