Ilmenitt og rutil – de viktigste titanmalmer
Ilmenitt er et titan-jern-oksid og rutil et titandioksid. Begge er viktige titanmalmer. Ilmenitten som kommer fra Åmdal i Froland er av høy kvalitet og flere museer i Europa har eksemplarer av den, men det har ikke vært veldig omfattende gruvedrift der. Til det var forekomsten for liten. Bergverksbedriften Titania AS, etablert i 1902, har siden 1916 drevet gruvedrift i Sokndal i Rogaland. I begynnelsen var det drift i Storgangen og siden 1960 i Tellnes-forekomsten. Dette er verdens største forekomst av ilmenitt.
Det har vært noen få rutilgruver på Agder som det har vært småskala drift på, blant andre Flatengruva i Åmli (drift på 1950-tallet), Rønningengruva i Birkenes og Simonstadgruva i Vegårshei. Norges største rutilforekomst er Engebøfjellet ved Førdefjorden, Vestland fylke. Firmaet Nordic Mining fikk i 2021 konsesjon til å drive denne forekomsten. Historisk har rutilgruva ved Kragerø i Telemark vært den viktigste. Her var det drift 1901-1957.
Metallet titan har en stor industriell betydning på grunn av sin lave tetthet, store styrke og korrosjonsbestandighet. Titanlegeringer brukes bl.a. som kompressorblad i gassturbiner, maskineri som skal brukes i saltvann, i flydeler og romraketter som skal tåle høye temperaturer, i verktøy og i sportsutstyr. Siden titan verken er giftig eller frastøtes av kroppen er det nyttig i implantater. Titandioksid har lenge vært brukt som pigment til maling, såkalt titanhvitt.
Den utstilte ilmenitten er fra Åmdal i Froland, mens rutilen er fra Flaten rutilgruve ved Nelaug i Åmli.