Trusler og tiltak

Eikeskogene ble kraftig redusert allerede på 1600- og 1700-tallet, på grunn av tømmereksport og skipsbygging. I dag er fremdeles hogst blant hovedfaktorene som påvirker hule eiker. Trærne felles for å gi plass til hus og veier, av sikkerhetsgrunner, eller på grunn av effektivisering i jordbruket.

Forringelse av miljøet i og rundt de hule eikene er også noe som påvirker eiketrærne negativt. Gjengroing er ett eksempel på dette. Trær og busker vokser opp der eika tidligere har stått fritt, noe som både skygger for, og tar næring fra eika. Det er derfor et godt tiltak å ta bort konkurrerende trevegetasjon rundt gamle eiketrær. I tillegg til å ta hensyn til gamle eiketrær ved for eksempel utbygging, bør man også sørge for at det finnes yngre eiketrær i områder med gamle eiketrær. Dermed vil artene ha et nytt sted å etablere seg når de gamle trærne etter hvert brytes ned.

Ilustrasjon som viser rotsone (1), dryppsone (kronens omfang – 2) og anslått rotplatesone (rød avgrensning – 3). Inngrep innenfor dryppsonen kan føre til skader på treets røtter. Generelt bør større tiltak unngås innenfor hele rotsonen (Biofokus). Foto: Erik Solfjeld / Biofokus.

Hus som plasseres nærme trær kan føre til ødelagte røtter, endret vanntilgang, endret sol/skygge-forhold og et større behov for å fjerne døde greiner og hule eller svekkede trær av sikkerhetsmessige hensyn. Foto: Vilde Olberg / Biofokus.

Ved graving under trekronen ødelegges røttene. Graving, selv langt unna et tre, kan også endre treets vanntilgang, noe som i verste fall kan ta livet av treet. Foto: Vilde Olberg / Biofokus.

Bebyggelse som oppføres rett ved boliger vil før eller senere føre til konflikt. Et eldre hus til venstre, et nytt til høyre, begge i Oslo. Foto: Stefan Olberg / Biofokus.

Kilder:

Direktoratet for naturforvaltning 2012. Handlingsplan for utvalgt naturtype hule eiker