Kråkeboller og tareskog
Kråkeboller (også kalt sjøpiggsvin) finner vi langs hele Norskekysten. I Norge har vi 16 ulike arter.
Kråkebollene er i rekken pigghuder, i klassen som heter Echinoidea. Echinoidea betyr «som et pinnsvin». I Norge er det de røde (Echinus esculentus) og de grønne (Strongylocentrotus droebachiensis) kråkebollene som er mest vanlig.
Kråkeboller er lett gjenkjennelige. De aller fleste er runde, noen er mer ovale eller skiveformede, med tydelige pigger. Kråkebollen kan bevege piggene sine, piggene har ulike lengde og tykkelse avhengig av hvilken art.
Kråkeboller finner man vanligvis på grunt vann, men det er funnet kråkeboller ned til ca 1200 meters dyp! De trives best på hardbunn.
Kråkeboller lever for det meste av tare, sjøgress og kiselalger/diatomer, men kan også spise for eksempel rur og andre dyr.
De siste tiårene har det vært en stor oppblomstring av kråkeboller. Eksperter har ikke klart å fastslå hvorfor, men man antar at årsaken er overfiske av kråkebolle-spisende-fiskearter. Den store oppblomstringen har ført til overdreven beiting på tareskog, noe som har ført til bekymring hos mange. Langs hele kysten av Nord-Norge, spesielt i beskyttede områder, har overbeite ført til større områder med kråkebolle-dominerende berg, berg som tidligere var dekket av tareskog.
Når tareskog forsvinner går det ut over dyrene som lever der, blant annet krepsdyr, børstemark og bløtdyr. Disse små dyrene er et viktig ledd nederst i flere næringskjeder – de er mat for mange større organismer. Dersom disse dyregruppene forsvinner, forsvinner et viktig ledd i energioverføringen videre opp i næringskjeden, noe som skaper en negativ «domino-effekt». Denne effekten kan også påvirke oss mennesker direkte, blant annet gjennom negativ effekt på fiskerinæringen.
I tillegg er tareskog svært viktig for klima. Tareskog binder opp store mengder CO2, og produserer oksygen – de er minst like viktige som de tropiske regnskogene på land.
