Trollkrabbe
Trollkrabbe (Lithodes maja) er en stedegen art på fastlands-Norge. Det betyr at krabben «hører til her» og at den har en opprinnelig og naturlig utbredelse i dette området. I dag er trollkrabben ansett som en dørstokk-art på Svalbard. Det betyr at arten er på vei til å bosette seg på et nytt område hvor den egentlig ikke hører til. Ettersom det er for kaldt på Svalbard for at krabben klarer å reprodusere seg, føres antakeligvis larvene dens opp dit via ballastvann. Trollkrabben har et stort invasjonspotensial, og er derfor vurdert å ha potensielt høy risiko (PH) på Svalbard i følge fremmedartlisten.
Ryggskjoldet til trollkrabben er brunlig med rødlilla skjær. Undersiden til krabben har en lysere farge. Både ryggskjold og bein har pigger. Krabbens gangbein er svært lange i forhold til ryggskjoldet. Foran på ryggskjoldet har krabben et lite spyd (rostrum) som ender i en y-form.
Trollkrabben trives best på bløtbunn og grusbunn, men du finner den også på hardbunn. Krabben lever på dypet helt ned til ca 500m, men du finner den helst mellom 80 og 200m.
For at en krabbe skal vokse, må den skifte skall. Trollkrabbel spiser alger, åtsel og bunndyr som muslinger, pigghuder og andre fastsittende bunndyr.
Foreløpig er det ingen kjent økologisk effekt ved introduksjon av trollkrabben til Svalbard, likevel er det ikke utelukket å anta at krabben kan påvirke artsmangfoldet på de nye områder hvor den bosetter seg.
Hvordan se forskjell på trollkrabbe og kongekrabbe?
Trollkrabbe kan likne på små kongekrabber. Den enkleste måten å se forskjell på en trollkrabbe og en kongekrabbe på er å se på «spydet» som stikker frem mellom øynene til krabbene. Trollkrabben har et y-formet spyd, mens kongekrabben ha en enkelt spiss. Dersom du skal spise den smakfulle krabben, vil du legge merke til at trollkrabben har hardt skall som må knuses, mens skallet på kongekrabben er mykt og kan klippes med saks. Taskekrabben er en liten krabbe (1,5kg) og brukes derfor ikke som en kommersielt, i tillegg er bestanden langs kysten er liten.
