Gravmyrt
Gravmyrt (Vinca minor) er en urt i Gravmyrtfamilien som opprinnelig kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. I Danmark fantes denne allerede på 1400-tallet, men antakelig ble den først innført til Norge rundt senmiddelalderen som prydplante.
Gravmyrt har blanke og vintergrønne blader (de er grønne hele året) som er plassert to og to på hver sin side av stengelen. Den vokser krypende på bakken og får opptil 3 cm breie, blå blomster som springer ut om våren.
Fra hager, kirkegårder og grøntanlegg har gravmyrt spredt seg ut i norsk natur, spesielt i kystnære strøk sør i landet. Den er svært hardfør og vokser her til lands i løvskog, kratt, veikanter, og åpen gunnlendt mark både med og uten kalk. Du finner den på både skyggefulle og solrike områder.
Selv om gravmyrten blomster godt, setter den ikke frø i Norge. Det er en flerårig plante som sprer seg med utløpere som slår nye røtter. Med sin krypende vekstform danne gravmyrten store, kompakte tepper på skogbunnen, og det blir lite plass til andre arter i området – den fortrenger de lokale artene. Av samme grunn har den også blitt vurdert som en fremmedart med svært høy økologisk risiko (SE).
