Nise
Nise(Phocoena phocoena)er en stedegen art. Du finner den langs hele Norske-kysten -med størst forekomst i nord. At arten er stedegen betyr at nisen «hører til her» og at den har en opprinnelig og naturlig utbredelse i Norge. Nisen er antakeligvis vår mest tallrike hval-art.
Nisen kan i forbifarten likne en delfin, men ser man bedre etter kan man legge merke til svært ulike karaktertrekk. Delfinen har spiss snute, men nisen sin snute butt. Kroppen til nisen er mer kompakt enn delfinen sin kropp. I tillegg har nisen ryggfinne som er trekantet og lav, mens delfinens er sigdformet med varierende høyde.
Nisen er en liten tannhval som blir omtrent 1,5 meter lang, med en vekt på 50-60kg. Den er et sjøpattedyr, ikke en fisk. Den føder levende unger som er avhengig av melk fra moren, og de puster luft med lungene slik som oss mennesker. Du kan ofte se den når den kommer til overflaten for å puste. Det er sjeldent nisen går dypere ned enn 200m.
På menyen til nisen finner man en lang rekke fiskearter. Den spiser fisk som er nær overflaten og i de frie vannmassene – pelagiske fisk, og den spiser fisk langs bunnen (bunnfisk).
Nisen er vurdert som livskraftig (LC) på rødlisten, men er svært utsatt for å gå seg fast i fiskegarn og drukne. Hvert år drukner noen få tusen i norske fiskerier. Nisen er også utsatt for spøkelsesfiske. Spøkelsesfiske er fiskeredskaper som mistes og blir liggende igjen i havet. For eksempel kan hvalen sette seg fast og drukne i garn som driver i sjøen. Heldigvis er det mange dykkere som gjør en innsats for å fjerne garn og teiner som har kommet bort, likevel er det en betydelig mengde som ikke blir funnet.
