Hvalfangst
Færøyene, en avsidesliggende gruppe av atlantiske øyer som ligger mellom Skottland og Island, har vært en av de siste festningene for tradisjonell hvalfangst. Hundrevis av pilothvaler blir jaktet hvert år og spist av de fleste færøyere i et arrangement kalt Grindadràp. Det er en ikke-kommersiell, kulturell begivenhet som går tilbake til 9 th århundre.
Belgen kjørt inn i en fjord av folk i små båter. Ved enden av fjorden er jegerne som skal drepe loshvalene. Dyrene må avlives så raskt og med så lite lidelse som mulig. For dette bruker jegerne et spesielt instrument.
Til slutt blir hvalene slaktet og kjøttet blir delt mellom beboerne.
Langfinnede pilothvaler er veldig sosiale og bor i store skoler med hundrevis av dyr, de holder sammen det som noen gang skjer. Færøyene drar nytte av denne strukturen, slik at belgene er enkle mål for hvalfangst.
Mange færøyere anser hvalkjøttet som en viktig del av matkulturen og historien. Dyres rettighetsgrupper kritiserer slaktingen for å være grusom og unødvendig.
Hvaler samler tungmetaller i maten. Flere og flere tester fra hele verden viser at nivået av kvikksølv i kjøttet fra pilothval har nådd et farlig nivå, kjøttet er ikke egnet til konsum lenger. Av denne grunn anbefaler leger på Færøyene ikke å spise kjøttet fra hvalene.
